Partnerbesøk hos Asplan Viak

 

Tekst og foto: Linnéa Holsen Meier og Olav Skogen

 

Asplan Viak er blant Norges største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer med 158 medarbeidere i Agder. Deres ambisjon er at de skal tilby bærekraftige løsninger i alle oppdrag. Høsten 2021 lanserte Asplan Viak ‘Landskap LCA (Life Cycle Assessment)’ som er et beregningsverktøy for klimagassutslipp til landskapsprosjekter. Med dette verktøyet ønsker de å øke bevisstheten rundt miljøbelastningen i landskapsbransjen. Asplan Viak har flere prosjekter og samarbeid gående for å videreutvikle verktøyet og se på muligheter for å oppnå et ‘klimapositivt design’.

 

Norges første plusspark?

Asplan Viak er engasjert av Vestfold og Telemark fylkeskommune for å utføre et pilotprosjekt for å beregne og finne prinsipper for utforming av klimapositive byrom. Første ledd i prosjektet er Carl E. Paulsens plass i Tønsberg, og har mål om å om videreutvikle og gå mer i detalj på Landskap LCA-verktøyet. Prosjektet har fokus på klimautslipp i alle ledd, og i de ulike fasene som inngår i livsløpsvurderingen.

- Målet er er å bruke klimapositiv design for å lage en plusspark. Dette betyr at CO2-utslippet som oppstår under utbyggingen av prosjektet, skal få et positivt avtrykk over tid ved at planter og trær binder opp CO2-utslipp, sier Mari-Ann Thorsen Ekern og forklarer videre hvordan CO2-opptaket akkumuleres over tid i biomasseopptaket, som i trær, røtter, og særlig i jordsmonnet.

Illustrasjonen nedenfor viser Asplan Viaks utslippsberegning basert på dagens standardløsninger på prosjektet, sammen med mulige og mer klimavennlige alternativer. Den mørkegrønne delen av søylene viser vegetasjonen som binder opp CO2.

Figur: Asplan Viak

Til nå viser beregninger utført gjennom Landskap LCA, at det er mulig å kutte betydelig i klimagassutslipp med å ta enkle, bevisste grep. Et eksempel kan være gjenbruk av gatestein lokalt som allerede er produsert, slik at man slipper produksjonsutslipp og transportutslipp.

- Mange kommuner og fylkeskommuner følger opp statens ambisjoner om 50% kutt av klimagass innen 2030. Vi mener at også landskapbransjen må med i regnestykket noe vi nå har vist at er mulig gjennom beregningene på forslagene vi har lagt frem. Å kutte 50% er rimelig enkelt, uten at vi må gå ned i hver enkelt skrue. Det handler om å ta tak i de største kostnadene og gjøre de store valgene, forteller Espen Evensen Reinfjord. 

For å gjøre vurderinger som dette, etterspør Asplan Viak EPD-er for aktuelle produkter. Altså en miljøvaredeklarasjon som bl. a. forteller hvor mye et produkt slipper ut ved produksjon. De oppfordrer oppdragsgiverne deres til å stille krav til bransjen, hvor Asplan Viak går i bresjen for å vise at dette er mulig og nødvendig.

 

Les mer om "klimapositivt design av byrom" prosjektet her.

Klikk her, for å se film som forklarer hva som menes med klimapositive byrom og hensikten bak dette arbeidet. 

 

Utvikler kriterier for klimagassberegning - FutureBuilt ZERO Landskap

Asplan Viak samarbeider med FutureBuilt, en organisasjon i det sentrale østlandsområdet som får støtte fra Miljødirektoratet for å lage forbildeprosjekter. Forbildeprosjektene skal oppfylle et sett med kvalitetskriterier som er tett koblet opp mot BREEAM-NOR, den viktigste miljøsertifiseringen for bærekraftig prosjektering og bygging. I 2021 innførte EU et felles system for å definere hvilke aktiviteter som er bærekraftige for investeringsformål, blant annet innen bygg og eiendom. Både FutureBuilt, BREEAM og EUs taksonomi definerer en rekke kriterier for bærekraftige prosjekter.

På oppdrag fra FutureBuilt er Asplan Viak i ferd med å utvikle nye kriterier for klimagassberegning av landskap, bynatur, gaterom og utomhusanlegg - et prosjekt de kaller “FutureBuilt ZERO Landskap-metoden”. Kriteriene er basert på Landskap LCA-metodikken. FutureBuilt ZERO-Landskap innebærer å redusere klimautslippene fra uteanlegg med minst 50 prosent sammenlignet med dagens praksis og over anleggets levetid. 

Metodikken vil gjøre det mulig å sammenligne prosjekter, og vil være et verktøy for å planlegge landskap med lavest mulig klimagassutslipp. De ser også på muligheten for å etablere en regenerativ bynatur som suger karbon ut av luften og gir et positivt klimafotavtrykk over livsløpet, en variant de kaller “FutureBuilt plusslandskap”.

- Vi ønsker å påvirke samfunnet. Det store målet er jo å komme frem til en omforent standard på hva som er utslippsnivået for ulike materialer i anleggsbransjen. Da kan man begynne å stille krav i forhold til det nivået, fortsetter Reinfjord.

Sammen søker de nå etter ambisiøse prosjekter i FutureBuilt-kommunene for å teste FutureBuilt ZERO Landskap-metoden.

 

Fokus på gjenbruksjord

Kommersielle jordblandinger består i dag av en stor andel torv fra myrområder, som er problematisk fordi de er viktige karbonlagre. Gjennom verktøyet Landskap LCA gir Asplan Viak råd om bruk av såkalte sirkulære jordblandinger, plantevalg, og tiltak mot klimagassutslipp. Teoretisk sett kan nyetablerte områder over tid bli klimapositive fordi karbonopptak i vegetasjon og jord akkumuleres med tiden.

-  Vi har tatt for oss trær og hvilken rolle de spiller inn – altså hvor mye CO2 som absorberes i trærne over bakken og røttene under bakken. Det eneste vi mangler nå er jord, som den siste lille nøkkelen, sånn at vi kan beregne alt det som skjer på utsiden av byggene. Til nå har byggene i seg selv tatt veldig mye fokus i mange år. Det er på høy tid med fokus utendørs, påpeker Ekern.

I en plantekasse utenfor Asplan Viak-bygget i Arendal har de et internt jord-prosjekt. Det samme har 15 andre Asplan Viak-kontor. Nøkkelordet er “gjenbruksjord” og blandingen består av kompostert matavfall og hageavfall blandet med kompost fra gjødsel, tang og tare, kaffegrut, knust byggematerial, biokull og masser som man ellers kjører vekk.

- Grunnen til at vi tar tak i jord er fordi det er drivkraften til alt det grønne. Hele jordbransjen har behov for en endring, og man må slutte å hente ut torv, forteller Reinfjord.

Torv rammer naturmangfold og klima. Myr lagrer mer karbon enn andre typer landarealer – rundt tre ganger mer enn skog- og jordbruksareal. Når myra grøftes og vannet blir borte, starter en nedbrytningsprosess som fører til utslipp av klimagasser. Det er behov for å kutte i utslippene fra myr, og i stedet ta i bruk lagringskapasiteten for karbon som myr gir. Å slutte å hente ut torv er en viktig del av dette.

 

Lær mer om dette i Miljødirektoratets rapport: ‘Forslag til plan for overgang fra bruk av torvbaserte til torvfrie produkter’.